Referat fra NorZIG-møte 18.11.98
Møtet ble holdt ved Universitetet i Oslo, Informatikkbygningen,
kl 1000 onsdag 18. november 1998.
Deltagere
Mimmi Gulliksen RBT/Riksbibliotektjenesten
Liv A. Holm, HiOslo/JBI
Knut Hegna, UBO/Mat-Nat
Ole Husby, BIBSYS
Cato Kolås, Bibliotek-Systemer A/S
Hana Konupek, UBO/IT-seksjonen
Tore Morkemo, Bibliotek-Systemer A/S
Ignacio Tejera Picossi, Norsk Systemutvikling AS
Kjell Nilsen, Biblioteksentralen
Torstein Tjelta, UBO/IT-seksjonen
Heidi Ugelstad, Norsk Systemutvikling AS
Tore Vatnan, UBO/IT-seksjonen
1. Velkommen
Ole Husby ønsket velkommen. Dette møtet var planlagt avholdt tidligere
i høst, men av forskjellige årsaker ble det utsatt.
Det har vært meget lite aktivitet på diskusjonslisten og det er lite
som har skjedd ellers også siden siste møte.
2. Status for z39.50 i de forskjellige institusjoner og systemer
BIBSYS:
ONE prosjektet er avsluttet og man venter på start av ONE-2.
Deltagerene der er fra: Norge, Sverige, Finland, Danmark, England,
Ungarn og Italia. Fokus skal være på sluttbrukere ved at f.eks.
bestandsinformasjon skal inkluderes i postene i resultatsettene.
BIBSYS-serveren (z39.50) er relativt stabil
(adresse: z3950.bibsys.no port:2100). Man har litt dårlige
loggemuligheter, men det er ca. 150 sesjoner pr.dag. Hvor mange
søkinger som foretas i disse sesjonene vites ikke. Man kan ikke idag
se hvem som logger på bare hvilke typer klienter som kontakter BIBSYS.
Man bruker programvaren fra ONE i serveren og en integrert klient.
Planer: server skal oppgraderes. Klienttilgang skal være via en Web
gateway. Man vil ikke satse videre på Telnet-forbindelser som GENSØK
benytter idag.
UBO IT-seksjonen:
NB-delen av UBO har sin z39.50-server i drift. Denne vil bli vedlikeholdt, men utvikling av den er uvisst. Av de opprinnelige basene som ble tilbudt i ONE er NOSP og NORART trukket tilbake. De tilbys ikke lenger gratis. Dette bør tas opp med NB.
Det er ca. 40 sesjoner pr.dag. Det har vært dårlig markedsføring av tjenesten. Det bør sjekkes i LC-registeret om NB-UBO serveren står oppført der.
UBO tester ut bruk av SITE-Search (OCLC) og andre z39.50-klienter. Man vil gi brukerne et grensesnitt mot z39.50 servere.
SITE-Search vil blant annet undersøkes mht. lagring av elektroniske dokumenter. Systemet er laget for amerikanske forhold og det er vanskelig å få nok informasjon fra OCLC.
Man er usikker på om SITE-Search kan brukes til andre ting enn aksess til data.
Man vil ha en JAVA-applikasjon for serveren.
Testingen av Web-Z er avsluttet, men den ble ikke funnet helt god nok. Den nye versjonen av Web-Z ser derimot mer lovende ut.
UBO IFI:
Man hadde vurdert deltagelse i UNIVERSE-prosjektet, men administrasjonen ble så tung at man takket nei.
De er interessert i mapping mellom emnesystemer/klassifikasjonssystemer og har et samarbeide med en dansk forsker på dette området. De vil bl.a. se på bruk av Universal Standard Code.
En slik mapping kan være nødvendig for gode søkeresultater i z39.50-nettverk.
BIBLIOTEKSYSTEMER:
De har en serverløsning fra Indexdata (YAZ). En server med z39.50 v.2 kjører i Larvik. Det er også en server (v.2?) på Deichman (adresse: z3950.deich.folkebibl.no Port:210, base = data).
SAMSØK tilbyr et Web-grensesnitt mot z39.50 servere og mot andre BIBLIOFIL-servere.
BIBLIOFILs SAMSØK-løsning benyttes mest. Av ca. 1600 log-ins mot Deichman var ca. 1200 fra SAMSØK.
Multicasting er mulig i SAMSØK.
Det er viktig å ha løsninger som fungerer mot forskjellige systemer som ikke har z39.50 servere.
Bestandsinformasjon er viktig å inkludere i søkesvarene. Idag kommer dette bare fra BIBLIOFIL-bibliotekene.
SAMSØK kan settes opp lokalt, men man har også sentral SAMSØK.
Man har koblet seg til BIBSYS både via z39.50 og via Web-grensesnitt.
BIBLIOTEKSENTRALEN:
De har ikke jobbet så mye med z39.50. Det finnes en z39.50-server i ALEPH. Denne er antagelig nærmere versjon 2 enn 3, selv om ALEPH hevder å kjøre versjon 3.
ALEPH har en ALEPH-protokoll som går til en z39.50 gateway. De har en integrert klient.
Biblioteksentralen har ikke egne planer om å distribuere data via z39.50.
RIKSBIBLIOTEKTJENESTEN:
De forsøker å holde seg oppdatert om hva som skjer, nasjonalt og internasjonalt.
NORSK SYSTEMUTVIKLING:
De holder på å lære seg z39.50 nå.
De har integrert en z-klient i katalogmodulen. dette er en klient de har anskaffet ikke selv utviklet.
De har planer om en z39.50 server. Det har tatt litt tid da de ønsket å ha en stabil database-struktur først (Mikromarc 2). De vil antagelig bruke et dansk firma til utvikling av sin z39.50 server. Det er et firma startet av 2 studenter fra bibliotekshøyskolen og NSU har gode erfaringer med dem. De vil antagelig basere sin z39.50 server på YAZ. Det vil være en v.3 server, men neppe en full v.3.
Mht. profil så vil de følge NORZIG.
HØGSKOLEN I OSLO - AVD. JBI:
ONE er ferdig som prosjekt, men de administrative oppgavene er ennå ikke avsluttet. JBI bruker ICONE, klienten fra ONE, men har ikke noen server.
De skal delta i ONE-2.
Det arbeides med nye attributt-sett og profilering for biblioteksystemer.
3. Oppsummering av behov
For hvert av de systemer som har z39.50 installert bør det lages en konfigurasjonsfil. Dette vil virke positivt i markedsføringen av systemene.
Bestandsinformasjon er viktig for mange. Det er viktig å komme frem til et standard format for forsendelse av slik informasjon.
Det som skjer innen z39.50-utvikling i Norge er forholdsvis eksperimentelt og lite markedsført, bortsett fra BIBSYS og UBO. Man burde gå ut med mer informasjon om de ulike systemer i f.eks. Synopsis. Både z39.50 og NORZIG trenger markedsføring.
4. ZIG-møtet i Madrid.
Liv A. Holm deltok på ZIG-møtet i Madrid i 19.-21.oktober. Der var det mange emner som ble tatt opp. Som vanlig var diskusjonene nokså kaotiske. Spesielle emner denne gang var "Attribute archtecture", "Attribute Set Development", "Cross-domain attribute set", samt ulike sider ved karaktersett så som registrering av karaktersett og forhandling om bruk (initialize).
Det har lenge vært diskutert hvordan attributt-settene burde være strukturert. Bib-1 er et attributt-sett som bare har vokst og vokst. Spesielt attributt-typen USE er svært ustrukturert og det er registrert svært mange verdier.
Man har innsett at ulike miljøer har behov for ulike attributt-sett. For å kunne kommunisere på tvers av miljøer er det ønskelig at alle attributt-sett er bygget opp over samme lest. Videre er det klart at bib-1 idag ikke er entydig.
Det forelå forslag til attributt-sett arkitektur. Den kan sees på http://lcweb.loc.gov/z39.50/agency/
Det forelå forslag til spesifisering av eget attributt-sett for bibliografiske systemer. Dette var i to deler:
- med såkalt field-specific USE attributes; dvs. bruk av MARC.koder for identifisering av en operand
- med såkalt abstract fields USE attributes; slik det er idag
Det ble diskutert hvordan man skulle strukturere USE verdiene. Referat fra dette finnes også på
http://lcweb.loc.gov/z39.50/agency/
Den nye attribute set architecture kan resultere i for komplekse systemer der bare systemer av samme type (dvs. innen samme miljø) kan kommunisere.
4. Norsk z39.50 profil
Det er arbeidet videre på profilen fra ONE. Denne er nå akseptert av
CENL og kalles CENL-profilen. Spørsmålet er om det finnes spesielle
norske krav som ikke er understøttet i denne.
Det finnes etterhvert mange profiler for z39.50. En liste over disse
finnes også på http://lcweb.loc.gov/z39.50/agency/
Ole Husby orienterte litt om ATS-profilen og ONE-profilen og hvorfor
det er viktig å spesifisere profiler.
(Her overtar Ole Husby for Liv Holm som referent)
Heretter ble det foretatt en gjennomgang av CENL-profilen, og en del
forslag til norske endringer og tilføyelser ble diskutert. Møtet ble enig
om at Ole Husby innarbeider disse punktene til et første utkast til
norsk profil. Det er også ønskelig at det lages en skisse som problematiserer
temaet "enkle bestandsopplysninger" (summary holdings).
5. Eventuelt
Man ble enige om at alle deltakerne med Z39.50-aktiviteter sender en
kortfattet statusrapport til Ole Husby, som samordner dette til en
informasjonsartikkel til Synopsis. I den forbindelsen kunngjøres også
NorZIG-mail-lista.
Neste møte fastsettes til 17. mars. Møtested avtales senere.
Referent: Liv A. Holm